Promo-shoot in the closed national museum of Oslo. Photo: Siren Høyland

Om Sukker:
Ein ung kunstnar prøver navigere utfordringane ho møter i notidas kunstverd etter at ho blir henta inn til eit museum som treng fornying. Museet ønskjer ho skal hjelpe med å endre museets andlet mot utsida sidan ho er så "tidsriktig".
Men inne på museet oppdagar kunstnaren ei opning inn til ei anna tid, og fell plutseleg bakover og inn i (for)tida. Personar og lokasjonar endrar seg, tider krasjar inn i kvarandre og blandar seg i høgt tempo. Kunstnaren sjølv blir transformert til ulike karakterar på tvers av tid, rom og kjønn. 

Shots from the Norwegian Theater's scene. Photo: Ole Herman Andersen

Kunstnarisk team:
Regissør: Linda Gathu
Scenograf og kostymedesignar: Eli Mai Huang Nesse
Lysdesignar: Randiane Sandboe
Komponist og lyddesignar: Emily Adomah
Kunstnarleg sparringspartnar og koordinator: Ingrid Askvik
Koreografisk assistanse: Mariama Fatou Kalley Slåttøy
Dramaturg: Siri Løkholm Ramberg
Skodespelarar:
Ameli Isungset Agbota
Mariama Fatou Kalley Slåttøy
Gjertrud Jynge
Natalie Bjerke Roland
Lasse Kolsrud
Khalid Mahamoud
Iselin Shumba
Medverkande:
Inspisient: Emelie Karlsson
Produksjonsmedarbeidar: Aurora Godø Sæther Dyb
Rekvisitør: Åshild Mjelde Nordås og Eline Gundersen Ås
Maskør- og parykkmakar-koordinator: Ida Frithioff
Koordinator målarsalen: Anja Hentze
Koordinator snikkarverkstad/smie: Adam Bouras
Kostymekoordinator: Silje Hostvedt Isaksen og Lisa Kristin Valde
Scenemeistrar: Christian Mathisen og Stene Evensen
Lysmeister: Per Willy Liholm
Lydteknikarar: Erling Magnus Vestlie Berby og Bjørnar Hopland
Videoteknikar: Knut Nikolai Bergstrøm
Teknisk produsent: Stian Næss
Takk til:
Kostymekonsulent: Marianne Toppe
Hårkonsulent: Natalie Beckford
Utstillingskoordinator: Mohamed Mohamed
Scenografiassistanse: Kristiina Veinberg
Stor takk til scenografen Sven Haraldsson som gav meg mange gode tips og ein introduksjon til teateret som eg ikkje skulle vert forutan!
Utdrag frå omtalar:
Scenografien til Eli Mai Huang Nesse er imponerende, som et svært
kontrollert overflødighetshorn helheten. En i utgangspunktet hvit vegg som
med luker, lemmer og dører transformeres til både «Knivstikkersmauget» i
Kragerø, ulike museumsrom, ubåtlugarer, skip, fjernsynsstudioer og så det
stykket også handler om, titteskapene eller «wunderkamrene» der
gjenstander, minner og artefakter ble oppbevart i samlinger og museer,
men også som et symbol på mennesker og deres kultur som «kuriositeter»,
slik blant andre Christian Hansen Ernst ble oppfattet som.
          - Mode Steinskjer, Dagsavisen 11.10.2025

En av de sterkeste scenene er da skuespillerne danser til rapmusikk som
om de var i en musikkvideo. Nærmest umerkelig beveger de seg fra å være
objekter til subjekter. Det er mesterlig gjort. Lyddesign, regi, scenografi og
kostymer smelter sammen og er noe av det vakreste jeg har sett på en
scene.
          - Nazneen Khan-Østrem, Aftenposten 13.10.2025
Back to Top